Terje Ogden

Forskningsprosjekter

1982-1986:Alternative skoler prosjektet.
1983-1986:Prosjekt "Skoleutvikling" i Hordaland.
1993-1998:Prosjekt "Universitetet i Bergen som utdanningsinstitusjon (UNIBUT).
1993-1999:Prosjekt "Oppvekstnettverk" en oppfølgingsstudie om risiko, kompetanse og oppvekst hos barn og unge, Norges Forskningsråd, Kultur og samfunn.
1993-1998: Nordisk prosjekt "Oppvekstnettverk", Nordisk Ministerråd.
1998-2002: Uvikling av behandlingsfaglig kompetanse i arbeidet med alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge", Psykologisk Institutt, Barne- og familiedepartementet.
2000-2007: Evaluering av Multisystemisk Terapi (MST) i Norge.
2000-2007: Evaluering av Parent Management Training i Norge.
2005->:Barns sosiale utvikling - et longitudinelt prosjekt om barns utvikling av sosial kompetanse og problematferd.

Å lære sinnekontroll.
Sosial ferdighetgstrening er en kortvarig individuelt rettet intervensjon, med åtte til ti møter med barnet. Treningen skal fremme sosiale ferdigheter hos barn i alderen 3?12 år som er i barnehage, skole og/eller SFO, og som allerede har utviklet eller er i risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.

Intervensjonen bygger på sentrale prinsipper i PMTO og programmet Stop Now and Plan (SNAP), som er en kognitiv atferdsterapeutisk metode utviklet ved Child Developmental Institute i Toronto, Canada. Sosial ferdighetstrening går over ca. åtte-ti uker, der en trener barn i problemløsningsferdigheter og sinnekontroll, samt anvender noen kjernekomponenter i PMTO i det direkte arbeidet med barna. Målet med studien var å undersøke effekten av Sosial ferdighetstrening når den ble gitt alene.

Målepunktene var helt i starten, ved avslutning og seks måneder etter avslutning av tiltaket. Rundt to hundre barn i alderen tre til tolv år deltok i studien. Barna ble tilfeldig fordelt: Halvparten fikk Sosial ferdighetstrening og halvparten utgjorde kontrollgruppen, som ikke fikk noe tilbud utover den hjelpen de ble tilbudt som en del av vanlig praksis. Resultatene viste positive endringer både blant barna som mottok Sosial ferdighetstrening og blant de som var i kontrollgruppen. Når man sammenliknet de to gruppene fant man bare forskjell på ett av de ti utfallsmålene, og det var på foreldrerapporterte atferdsvansker rett etter tiltaket.

Funnene fra denne studien tyder på at Sosial ferdighetstrening har begrenset effekt når det gis alene. Opprinnelig var intervensjonen utviklet som et supplement til de andre modulene i TIBIR. Framtidig forskning bør undersøke om Sosial ferdighetstrening gir positive tilleggseffekter når det gis sammen med én eller flere av de andre TIBIR-modulene, som f.eks. foreldrerådgivning eller PMTO-foreldregruppe.

Kjøbli, J., & Ogden, T. (2014). A randomized effectiveness trial of individual child social skills training: six-month follow up. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 8:31.doi:10.1186/s13034-014-0031-6.

PMTO virker også for barn med ADHD
Barn som har både atferdsproblemer og en ADHD-diagnose er i høyrisiko for seinere i livet å få en antisosial og kriminell løpebane. Disse barna kan by på heftige utfordringer for foreldrene, som lett kan komme til å svare med en straffende og lite positiv væremåte.

En studie ved Atferdssenteret viser at også familier med ADHD-barn kan ha utbytte av PMTO-behandling

PMTO er en forkortelse for Parent Management Training - Oregon. Mer om PMTO - samt enkle foreldretips - finnes på hjemmesiden pmto.no.

Studien omfatter 256 familier som mottok PMTO-behandling, hvorav 97 av familiene - 38 prosent - hadde barn som også hadde en ADHD-diagnose.

Barna som deltok i studien hadde en tilnærmet lik sosial bakgrunn, mens ADHD-barna hadde større problemer enn resten ved behandlingsstart.

En PMTO-behandling innebærer ukentlige møter mellom PMTO-terapeuten og foreldrene - barnet kan også tidvis delta - samt en telefonsamtale mellom møtene. Målet er at foreldrene skal få fremmet sine foreldreferdigheter gjennom å lære seg funksjonelle strategier, som oppmuntring, ros - og grensesetting.

Et behandlingsforløp kan romme mellom tjue og femti møter mellom terapeut og foreldre.

Atferdsendring målt med foreldre- og lærervurderinger viste ingen forskjeller mellom gruppene, bortsett fra at barna med ADHD - ifølge foreldrenes rapportering - skåret lavere på sosial kompetanse enn de andre barna.

Til tross for likt utbytte av behandlingen, så en at barna med ADHD fortsatt hadde større oppmerksomhetsproblemer både hjemme og på skolen.

Resultatene tyder videre på at i familier hvor barnet har ADHD, kan tilleggsbelastninger som lav inntekt og depresjon hos mor, føre til at PMTO ikke virker like godt.

Bjørnebekk, G., Kjøbli, J., & Ogden, T. (2015). Children with conduct problems and co-occurring ADHD: Behavioral improvements following Parent Management Training. Child & Family Behavior Therapy 37, 1-19. DOI: 10.1080/07317107.2015.1000227.

Kort foreldrerådgivning gir god effekt på atferdsvansker.
Tydelige grenser bidrar til å dempe atferdsproblemer hos barn. Men like viktig er det å gi positiv støtte. En fagartikkel i Prevention Science viser at barn med atferdsvansker får god hjelp gjennom kort foreldrerådgivning. Resultatene viser at familier som fikk TIBIR-rådgivning viste mer positive og effektive foreldreferdigheter, mens barna økte sin sosiale kompetanse og reduserte sin problematferd.

TIBIR-rådgivning er et kortvarig lavterskeltilbud, på cirka fem timer, til familier med barn i alderen tre til tolv år. TIBIR-rådgivning bygger på behandlingsmodellen PMTO (Parent Management Training Oregon). Metoden bidrar til å redusere barns problematferd ved å hjelpe foreldre i å ta i bruk virksomme foreldreverktøy, som å gi gode beskjeder og å sette tydelige grenser. I denne studien ble TIBIR-rådgivning utført av yrkesgrupper som helsesøstre eller av ansatte i barnevernet og i barnehager.

Studien omfattet i alt 216 familier med barn i alderen tre til tolv år. Disse barna hadde vist problematferd hjemme, i barnehagen eller på skolen. Familiene som deltok kom fra hele landet og hadde kontaktet ulike hjelpeinstanser i det kommunale tjenestenivået. Familiene ble tilfeldig fordelt til TIBIR-rådgivning eller vanlig praksis. Vanlig praksis kan eksempelvis være ulike typer rådgivning av helsesøstre. Både foreldre og lærere rapporterte om barnas atferd og sosiale kompetanse.

Resultatene viste positive effekter på 9 av i alt 12 resultatmål. Særlig økte TIBIR-rådgivningen den positive foreldreatferden og reduserte for streng disiplinbruk. Alt i alt tyder studien på at TIBIR-rådgivning er et virksomt tilbud for familier med barn som har, eller er i ferd med å utvikle, atferdsvansker.

Kjøbli, J., & Ogden, T. (2012). A randomized effectiveness trial of Brief Parent Training in primary care settings. Prevention Science, 13(6), 616-626.

Foreldretrening i grupper virker.
Gruppebasert foreldretrening bidrar til å øke barns sosiale kompetanse og redusere problematferd. Dette viser en studie bygget på Parent Management Training - Oregon-modellen. Studien er utført ved Atferdssenteret og publisert i Behaviour Research and Therapy. I denne studien av gruppebasert foreldretrening deltok foreldre med barn som hadde ulik grad av atferdsvansker.

Gruppebasert foreldretrening gjør at flere familier kan få et behandlingstilbud. PMTO-behandling, som vanligvis gis til enkeltfamilier, tilpasses da til en gruppesetting. Det gruppebaserte tiltaket består av tolv ukentlige samlinger på to og en halv time. På foreldrenes timeplan står ferdigheter som oppmuntring, positiv involvering, grensesetting, tilsyn og problemløsning. Fra tidligere foreligger det en randomisert studie på effekten av individuell PMTO i Norge (Ogden & Hagen, 2008). Nå har Atferdssenteret altså gjennomført en tilsvarende evaluering av gruppebasert PMTO. Dermed får vi mer kunnskap om hvorvidt barns atferd - i hjemmet, i barnehagen og på skolen - endrer seg som følge av gruppebasert PMTO, og om eventuelle endringer vedvarer over tid.

I denne gruppebaserte studien fulgte man 137 familier med barn i alderen 3-12 år (36.5 % jenter). Familiene ble rekruttert gjennom det ordinære tjenesteapparatet for barn og familier. Mellom fire og tretten foreldre deltok i hver foreldregruppe, og totalt var elleve grupper med i studien. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at gruppebasert PMTO kan være et godt supplement til det mer etablerte PMTO-tilbudet, som gis til enkeltfamilier. På denne måten kan flere familier som har behov for det, få effektiv hjelp. Funnene viste at gruppebasert PMTO hadde gode effekter både på foreldrenes bruk av effektive foreldreferdigheter og på barnas problematferd og sosiale kompetanse.

Kjøbli, J., Hukkelberg, S., & Ogden, T. (2013). A randomized trial of group parent training: reducing child conduct problems in real-world settings. Behaviour Research and Therapy. 51(3), 113-121.

MST og PMTO - ti år etter
Som en del av en nasjonal satsning ble MST og PMTO i 1999 introdusert i alle norske helseregioner, for å avhjelpe atferdsproblemer hos barn og ungdom. Hvor god har implementeringen vært?

I en artikkel i Implementation Science ser en forskergruppe ved Atferdssenteret på nettopp dette i en tverrsnittstudie, hvor terapeuter, veiledere og ledere ble spurt om rekruttering, trening, opplæring og veiledning. MST - Multisystemisk terapi - og PMTO - Parent Management Training - Oregon er to av flere behandlingsprogrammer som Atferdssenteret har utviklet for norske forhold.Målet for undersøkelsen var å teste et nytt standardisert implementeringsmål (Measures Of Implementation Components Questionnaire) basert på en intervjuguide av Fixsen, Panzano, Naoom og Blase (2008). Målsettingen med studien var å analysere kvaliteten av kartleggingsinstrumentet og å sammenlikne implementeringsprofilen for MST og PMTO ut fra svarene de fikk.

Studien baserer seg på telefonintervjuer med 218 deltakere, som alle er utførere av de to nevnte behandlingsprogrammene for barn og unge med atferdsproblemer: PMTO (for barn mellom tre og tolv år) og MST (for ungdom mellom tolv og atten år). Deltakerne i studien fikk først tilsendt en elektronisk versjon av spørreskjemaet og ble deretter intervjuet over telefon. Faktoranalyser av de åtte delskalaene (rekruttering, opplæring, veiledning, evaluering av praksis, databasert beslutningsstøtte, administrasjon, ledelse og systemintervensjoner) viste at en kunne skille skalaene fra hverandre, og en faktoranalyse av delskalaene viste én individuell klinisk kompetansefaktor og én organisasjons- og systemnivåfaktor.

De eldste terapeutene med lengst erfaring på arbeidssteder og med flest kolleger, ga de mest negative vurderingene av implementeringsprosessen. Terapeuter som hadde flere kolleger som arbeidet med det samme programmet som dem selv, ga mer positive vurderinger enn de som arbeidet alene. Gjennomgående ga veilederne mer positive vurderinger enn lederne, som igjen ga mer positive vurderinger enn terapeutene. Bortsett fra opplæringskomponenten, som ble vurdert like positivt i begge programmene, hadde MST og PMTO forskjellige implementeringsprofiler.

MST-terapeutene ga mer positive vurderinger av sju av implementeringskomponentene, mens PMTO fikk bedre vurderinger på ledelseskomponenten. Den positive profilen for MST kan henge sammen med en godt utviklet implementeringsstrategi som en integrert del av programmet. Det var videre en moderat positiv sammenheng mellom terapeutenes vurderinger av implementeringen og hvor godt integrert de mente programmet var i egen organisasjon, hvor mye tid de hadde til å arbeide med programmet og hvor mange familier som hadde fullført behandlingen de siste seks månedene.

Ogden, T., Bjørnebekk, G., Kjøbli, J., Patras, J., Christiansen, T., Taraldsen, K., & Tollefsen, N. (2012). Measurement of implementation components ten years after a nationwide introduction of empirically supported programs - a pilot study. Implementation Science 7:49 (DOI:10.1186/1748-5908-7-49).

Lojalitet er viktigst
Lojalitet mot behandlingsopplegget har større betydning enn forholdet mellom familie og terapeut i PMTO-behandling. I en publisert studie fra Atferdssenteret i det anerkjente tidsskriftet Journal of Consulting and Clinical Psychology, ble betydningen av lojalitet til behandlingsopplegget og forholdet mellom familie og terapeut undersøkt i sammenheng med Parent Management Training - Oregon-modellen (PMTO).

Unikt ved denne studien var at programfaktorer og fellesfaktorer ble sammenliknet i statistiske modeller i forbindelse med utfall av Parent Management Training - Oregon-modellen (PMTO). Studien fulgte 331 norske foreldre med barn i alderen 4-12 år, hvor familiene ble rekruttert gjennom ordinære prosedyrer i det norske hjelpeapparatet for barn med atferdsproblemer. Formålet i PMTO er å redusere negativ atferd og forsterke positiv atferd hos utsatte barn.

Det første som ble undersøkt, var hvordan programfaktorer og fellesfaktorer utviklet seg i løpet av behandlingsperioden. Hukkelberg og Ogden fant at begge faktorer var stabile over tid, det vil si at de forandret seg lite i behandlingsforløpet. Videre fant en at programfaktorer og fellesfaktorer i liten grad var påvirket av hverandre. Graden av lojalitet mot behandlingsopplegget hadde ikke betydning for forholdet mellom terapeut og familie i PMTO-behandlingen. Det andre som ble undersøkt, var hvordan programfaktorer og fellesfaktorer påvirket utfallet av PMTO, i form av reduksjon av barns atferdsproblemer. Et viktig poeng var den relative betydningen av de to faktorene. Studien viste at hvis terapeuten var lojal mot behandlingsopplegget, reduserte dette barnets atferdsproblemer. Et mer uventet funn var at forholdet mellom terapeut og familie i mindre grad var relatert til endring i barns problematferd.

Denne studien viser altså at lojalitet mot behandlingsopplegget fører til reduksjon av barns atferdsproblemer. Resultatene framhever følgelig betydningen av å være lojal mot behandlingsopplegget i PMTO. Fellesfaktorer, i form av forholdet mellom terapeut og foreldre, så ikke ut til å ha like stor betydning for utfallet i PMTO-behandlingen. Resultatene i studien tyder på at programfaktorer har større relativ innvirkning på utfallet i PMTO enn fellesfaktorer. Selv om programfaktorer og fellesfaktorer er teoretisk nærliggende begreper, kan de ses på som to uavhengige faktorer som hver for seg forklarer ulike momenter i behandlingsprosessen.

Hukkelberg, S. & Ogden, T. (2013). Working alliance and treatment fidelity as predictors of externalizing problem behaviors in parent management training. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 81(6), 1010?1020.

Vellykket innføring av tiltak mot atferdsvansker
Norge er i dag den eneste nasjonen med et landsdekkende tilbud om påvist virksomme behandlingsmetoder for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Dette har gitt grunnlag for effektstudier av Parent Management Training Orgegon (PMTO) og Multisystemisk terapi (MST), samt undersøkelser knyttet til implementering av programmene i stor skala.

Terje Ogden, Kristine Amlund Hagen, Elisabeth Askeland og Bernadette Christensen har skrevet en artikkel i Research on Social Work Practice om implementering og studier av behandlingsmetodene i Norge. I artikkelen oppsummeres noen av de viktigste implementeringsstrategiene, utfordringene og resultatene etter åtte års erfaring med Parent Management Training - The Oregon Modell (PMTO) og Multisystemisk Terapi (MST). Innledningsvis beskrives en begrepsmodell, der blant annet problembevissthet, vilje til endring og lojalitet mot behandlingsopplegget anses som avgjørende for et optimalt behandlingsutfall.

Den nasjonale implementeringsstrategien beskrives som en kombinasjon av "top-down"- (sentralt gitte føringer) og en "bottom-up"-tilnærming (opplevd endringsbehov i praksisfeltet) etterfulgt av effektorientert forskning. Utfordringene ved å implementere evidensbaserte (forskningsstøttede) programmer på bred basis ble ansett som for store, kompliserte og ressurskrevende for lokale og fylkeskommunale instanser. Det ble derfor opprettet et nasjonalt senter for implementering, kvalitetssikring og forskning (Atferdssenteret). Etableringen av senteret framheves som en av de viktigste suksessfaktorene i dette arbeidet. En annen avgjørende faktor har vært et nært, forpliktende samarbeid med og mellom de lokale hjelpeinstansene. Også kontinuerlig opplæring og veiledning av fagfolk i nettverk for å sikre optimalt utbytte for målgruppen har vært viktig. Langsiktig satsning og finansiering har vært nødvendige forutsetninger for at Norge har lykkes med sin innsats.

Ogden, T., Hagen, K. A., Askeland, E. og Christensen, B. (2009). Implementing and Evaluating Evidence-Based Treatments of Conduct Problems in Children and Youth in Norway. Research on Social Work Practice, 19, 582-591.

Artikkelen er tilgjengelig herfra: http://rsw.sagepub.com/cgi/content/abstract/19/5/582/.

Forskningsstøttet praksis: Erfaringer fra Norge
I en artikkel beskriver forfatterne erfaringene fra Atferdssenterets arbeid med de to forskningsbaserte tiltakene PALS og PMTO. Norge har, som eneste land i verden, implementert og evaluert disse tiltakene på et nasjonalt nivå.

Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) og Parent management training - Oregon modellen (PMTO) er begge tiltak som skal redusere problematferd og fremme sosial kompetanse gjennom henholdsvis skole og hjem. PALS er et eksempel på et tiltak hvor både forebyggende og behandlende innsatser kombineres.

Erfaringene med disse metodene tyder på at:

  • Forebyggende og behandlende tiltak i skolen kan og bør kombineres.
  • Implementering på nasjonalt nivå er avgjørende for spredning av metodene.
  • En nasjonal implementeringsstrategi (top-down) er nyttig for å vedlikeholde kvaliteten på tjenestene over tid.
  • Det er viktig å samarbeide med både utøvere av metodene og deres arbeidssteder/institusjoner for å sikre lokal forankring (bottom-up).
  • Det er mulig å tilpasse og overføre forskningsstøttete tiltak utarbeidet i USA til norske forhold. I perioden fra 1999 og frem til i dag har Atferdssenteret stått bak implementering og evaluering av forskningsstøttete tiltak i barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien samt i skolen. Forskningsresultater viser at metodene har lovende effekter i norsk sammenheng og at kvaliteten på gjennomføringen av metoden er viktig.

Ogden, T. & Sørlie, M-A.. (2009). Implementing and evaluating empirically based family and school programmes for children with conduct problems in Norway. Journal of Emotional Education, 1, 99-107

Artikkelen er tilgjengelig fra http://www.enseceurope.org/journal/. ISSN 2073-7629

Utvikling av evidensbasert praksis
I dag vet vi mer om hvilke metoder som virker for utsatte barn og unge enn om hvordan vi skal få metodene til å nå ut til de som trenger dem. I denne artikkelen beskriver forfatterne den historiske utviklingen av evidensbaserte metoder. Her viser de hvordan forskningens fokus har beveget seg fra enkelt individer via eksperimentelle gruppestudier til systematiske oversikter som sammenfatter resultater fra mange studier.

Det eksisterer mange ulike aktører som identifiserer og setter standarder for hvilke krav man skal stille til forskningsstøttede metoder. Noen av disse aktørene understreker at det er nødvendig å utvikle gode oppfølgingssystemer. Det er to grunner til denne oppfordringen: Den ene er at slike systemer kan fange opp om effekter av intervensjoner minsker over tid. Den andre grunnen er viktigheten av å se på nytten av metoder på befolkningsnivå. Redusert forekomst i befolkningen er det endelige målet på om intervensjoner virker. I denne artikkelen blir Norge løftet frem som en modell på hvordan evidensbaserte metoder, som PMTO, MST og PALS, kan bli implementert i stor skala og på landsbasis.

Biglan, A. & Ogden, T. (2008). The evolution of evidence-based practices. European Journal of Behavioral Analysis, 9, 81-95.

Jenter har nytte av MST
Mange studier har vist at atferdsvansker er mest utbredt blant gutter og av den grunn har de fleste behandlingsmetoder rettet seg mot dem. Med bakgrunn i dette undersøkte forskere ved Atferdssenteret om det var viktige forskjeller mellom gutters og jenters atferd før og etter Multisystemisk terapi (MST). Funnene tyder på at MST er fleksibel og robust nok til å redusere atferdsvansker hos gutter og jenter i like stor grad.

I denne studien deltok 117 ungdommer (41 jenter) med atferdsvansker, deres familier og lærere. Deltakerne besvarte spørsmål om ungdommenes atferd før og etter MST. I hovedsak var det flere likheter enn forskjeller mellom kjønnene. Jentene i studien var likevel hyppigere henvist for atferd som å rømme hjemmefra, skulk fra skolen og bruk av narkotika, mens guttene oftere ble henvist på grunn av lovbrudd og vold i hjemmet. Ved endt behandling var guttenes og jentenes problemer redusert i nokså lik grad, og på noen problemområder viste jentene større forbedring enn guttene. Resultatene er lovende og kan tyde på at jenter har minst like stor nytte av MST som gutter. Dette kan knyttes til at terapien skreddersys til hver enkelt families behov.

Ogden, T. & Amlund Hagen, K. (2009). What works for whom? Gender differences in intake characteristics and treatment benefit of Multisystemic Therapy. Journal of Adolescence.

Artikkelen kan kjøpes her: http://dx.doi.org/10.1016/j.adolescence.2009.06.006.

Problematferd i skolen lar seg redusere
PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) er et skoleomfattende tiltak som har som mål å redusere atferdsproblemer og å øke sosial og skolefaglig kompetanse hos barneskoleelever. Tiltaket er basert på prinsippet om at barns atferd er et resultat av både bakgrunn, egenskaper og omgivelser. Med PALS blir skolepersonalet selv utøvere av tiltaket etter systematisk opplæring.

Programmet ble prøvd ut i fire barneskoler på Østlandet og fire naboskoler utgjorde en sammenligningsgruppe. Totalt 735 elever i 3.-5. klasse og 82 lærere og annen personale besvarte spørreskjemaer ved program start og igjen drøyt 1½ år senere. Problematferd målt ved lærerrapporter ble redusert i programskolene, men ikke i sammenligningsskolene. Endringen gjaldt både antall tilfeller av problematferd i skolemiljøet og i klasserommet, og antallet elever med utfordrende atferd per klasse.

Forventningene hos personalet om å kunne påvirke elevenes atferd ble endret positivt i PALS skolene i løpet av de to årene. Den økte forventningen om å mestre utfordringene i skolehverdagen viste seg videre å være knyttet til reduksjon av problematferd både i klasserom og på skolens fellesområde. Et interessant funn i studien er at innvandrerelevers sosiale kompetanse var betraktelig hevet i PALS skolene, sammenlignet med i sammenligningsskolene. Klasseromsklimaet ble beskrevet som mer negativt i begge gruppene etter to år, men den negative endringen var mindre i PALS skolene. Skoler som gjennomførte programmet bedre viste bedre resultater.

Metoden har tidligere blitt prøvd ut i USA med gode resultater og den norske studien viser dermed også at kunnskapsbaserte skoletiltak utformet i andre land lar seg overføre og tilpasse til norske skoler. Se referanse (Sørlie & Ogden, 2007). Studien er en forundersøkelse. Selv om resultatene er lovende, må man ta forbehold om at de deltagende skolene ikke ble tilfeldig utvalgt/fordelt. I forskning som nå pågår vil virkningen av enkeltkomponentene undersøkes nærmere.

Sørlie, M-A. & Ogden, T. (2007). Immediate outcomes of PALS. A school-wide multi-level program targeting behavior problems in elementary schools. Scandinavian Journal of Educational Research,7, 471-491

Artikkelen kan kjøpes her: http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a783011536?words=ogden&hash=3880376786

Skolemodellen PALS styrker minoritetselevers skolefaglige og sosiale kompetanse
Resultatene fra en ny norsk studie viser at skolemodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling) styrker både sosial og skolefaglig kompetanse hos minoritetsspråklige elever. Blant elever i skoler der PALS-modellen er tatt i bruk var det en generell økning i sosial kompetanse, men økningen var størst for elever med norsk som andrespråk. Disse elevene hadde også et utbytte av PALS i form av økte skolefaglige ferdigheter.

Sosial kompetanse er viktig både i å forhindre utvikling av atferdsproblemer og for å motvirke emosjonelle lidelser som angst og depresjon. Elever med minoritetsbakgrunn kan ha vansker med å tilpasse seg skolehverdagen, og kan derfor være i risiko for å utvikle problematferd. En bakgrunn for dette kan være at disse elevene har problemer med å forstå språk, regler og normer i skolehverdagen.

Det overordnede målet i PALS modellen er å redusere problematferd og å fremme sosial kompetanse i skolen. I PALS fokuserer man spesielt på grensesetting og oppmuntring av positiv atferd. Et viktig prinsipp i PALS modellen er at man skal vise barna hva som menes med positiv atferd gjennom bruk av konkrete eksempler og rollespill. Dette ser ut til å ha hatt positiv innvirkning på minoritetsspråklige elevers sosiale kompetanse.

Studien bygger på resultater fra åtte skoler, hvorav fire implementerte PALS. Av totalt 735 elever som deltok i undersøkelsen, hadde 49 elever norsk som andrespråk. Atferdssenteret gjennomfører i disse dager en ny studie hvor utvalget er 63 skoler. Dette vil gi mulighet for å teste om resultatene vil gjenta seg i et større utvalg og hvilke faktorer som er avgjørende for å oppnå et slikt resultat.

Referanse: Ogden, T., Sørlie, M-A. & Amlund Hagen, K. (2007). Building strength through enhancing social competence in immigrant students in primary school. A pilot study, Emotional and Behavioural Difficulties, 12(2), 105-117.

Artikkelen kan kjøpes her: http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a778812108~db=all~order=page.

MST - kortvarig hjelpetiltak med langvarige effekter
Multisystemisk terapi (MST) er et familie- og nærmiljøbasert tiltak for ungdom (12 - 17 år) med alvorlige atferdsproblemer. MST har i løpet av de siste 10-årene blitt innført i Norge og er nå tilgjengelig i alle landets fylker .

Tiltaket, som har en varighet på 4 - 6 måneder, har tidligere blitt evaluert med gode resultater i USA. Kort- og langtidseffektene har også blitt evaluert i en norsk studie.

I den norske studien ble effektene av MST versus ordinære hjelpetiltak undersøkt blant 100 ungdommer (63 gutter og 37 jenter) henvist til hjelpeapparatet p.g.a. alvorlig antisosial atferd som vold, rusmisbruk og kriminalitet. Ungdommene ble tilfeldig fordelt i de to gruppene og sammenlignet før og etter behandling (såkalt RTC). 75 av ungdommene ble i tilegg fulgt opp to år etter inntak. Data ble samlet inn fra foreldre, lærere og ungdommene selv.

Resultatene viste at MST er et mer virkningsfullt hjelpetilbud enn andre barnevernstiltak (f. eks. fosterhjem, støttekontakt, akuttplassering på institusjon), både på kort og lengre sikt. MST bidro til mindre antisosial atferd hos ungdommene , men MST var også effektiv når det gjaldt innagerende problemer som depresjon og angst. MST-ungdommene fikk også bedre sosiale ferdigheter og ble sjeldnere plassert utenfor hjemmet enn ungdommene som mottok ordinære hjelpetiltak. MST framsto gjennomgående som et virkningsfullt tiltak både for jenter og gutter. MST-behandlingen resulterte i at flere ungdommer ble boende hjemme (enn i kontrollgruppen) og effekten av MST på bosituasjonen var aller best for gutter og eldre ungdommer. Foreldrene i MST-gruppen var dessuten mer fornøyde med den hjelpen og støtten de hadde fått.

Studien viste for øvrig at tiltaksutbyttet varierte etter grad av behandlingsintegritet. Det vil si at effektene var størst der terapeutene mest lojalt fulgte behandlingsprogrammets prinsipper og teoretiske forutsetninger. Jo større avvik, dess mindre utbytte.

Forskningsresultatene er publisert i to artikler:

Ogden, T. & Halliday-Boykins, C. (2004). Multisystemic treatment of antisocial adolescents in Norway: Replication of clinical outcomes outside of the US. Child and Adolescent Mental Health, 9, 77-83.

Artikkelen kan kjøpes her: http://www3.interscience.wiley.com/journal/118814762/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0.

Ogden, T., & Amlund Hagen, K. (2006). Multisystemic treatment of serious behaviour problems in youth: Sustainability of effectiveness two years after intake. Child and Adolescent Mental Health, 3, 142-149.

Artikkelen kan kjøpes her: http://www3.interscience.wiley.com/journal/118634271/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0.

PMTO effektiv mot atferdsproblemer
Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) er en effektiv og virksom behandlingsmetode for familier i Norge som har barn med alvorlige atferdsproblemer. Det viser en nylig publisert studie. Foreldre som fikk PMTO rapporterte om mindre utagerende atferd hos sine barn sammenlignet med dem som mottok annen type behandling. Barnas lærere rapporterte samtidig om økt sosial kompetanse. PMTO synes å være særlig effektivt for barn under 8 år.

Studien omfattet 112 barn henvist til hjelpeapparatet for atferdsproblemer (80 % gutter, 20 % jenter) hvorav 59 familier fikk PMTO og 53 fikk ordinære tjenester (tilfeldig fordelt). Barna var i alderen fire til 12 år (gjennomsnittlig 8,4 år). Data ble innhentet før og etter behandling via spørreskjema til foreldre og lærere og en videofilmet samspillsobservasjon.

Hensikten med studien var å sammenligne utbyttet av PMTO-behandling versus annen type behandling i arbeidet med å redusere atferdsproblemer. Gjennom PMTO får foreldre hjelp til å endre negative samhandlingsmønstre i familien ved å trene på ulike foreldreferdigheter.

Resultatene viser at foreldrene som fikk PMTO utviklet bedre ferdigheter i grensesetting enn de som fikk ordinær behandling, og at barnas samarbeidsferdigheter derigjennom endret seg til det bedre. Barna i PMTO-familiene ble også vurdert å være mer sosialt kompetente av lærerne sammenlignet med de som fikk ordinær behandling. PMTO-foreldrene var også mest fornøyde med behandlingen.

Behandlingstilbudet til barn med atferdsproblemer er generelt godt i Norge sammenlignet med mange andre land. Resultatene støtter imidlertid viktigheten av å jobbe med atferdsproblemer gjennom foreldre. For å kunne videreutvikle PMTO og si noe om hvorfor og hvordan metoden virker, er det nødvendig at klinikere og forskere samarbeider for å identifisere viktige endringsmekanismer. Det er samtidig viktig å undersøke hvorfor ikke alle har nytte av PMTO og hvordan metoden kan tilpasses større barn.

Referanse: Ogden, T. & Amlund-Hagen, K. (2008). Treatment Effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology 2008 (4), 607-621.

Artikkelen kan kjøpes her: http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=buy.optionToBuy&id=2008-09736-007&CFID=3005261&CFTOKEN=22013848.

Sosial kompetanse beskytter mot atferdsproblemer
Hvor sosialt kompetente elever er på begynnelsen av ungdomsskolen påvirker hvor atferdsvanskelige de er to år senere, viser en norsk undersøkelse om ungdoms sosiale fungering.

Sosial fungering handler om ungdommens sosiale kompetanse (evne til å samarbeide med og omgås andre mennesker) og atferdsproblemer (norm- og regelbrudd som stjeling, mobbing og banning o.l.).Undersøkelsen viser at ungdommens sosiale kompetanse var stabil over tid. De som hadde høyest sosial kompetanse som 13-åringer var også de mest kompetente som 15-åringer. I tillegg var de mindre tilbøyelige til å utvikle alvorlige problematferd i løpet av ungdomsskolen.

Jentene fremsto som gruppe mer sosialt kompetente enn guttene, og de hadde mindre atferdsproblemer både ved 13- og 15-års alder. Det sosiale kompetansenivået økte imidlertid hos begge kjønn over tid .

Gjennom å bedre den sosiale ferdighetsopplæringen i skolen kan man styrke elevenes sosiale utvikling og forebygge atferdsproblemer. For noen elever bør dette kombineres med tiltak som direkte retter seg mot atferdsproblemer (eks. anti-mobbeprogram). Funnene bygger på informasjon fra 391 elever, deres foreldre, lærere og medelever, innhentet da elevene gikk i 8. og 10. klasse.

Referanse: Sørlie, M-A., Amlund Hagen, K. & Ogden, T. (2008). Social Competence and Antisocial Behavior: Continuity and Distinctiveness Across Early Adolescence, Journal of Research on Adolescence, 18 (1), 121-144.