Forskningsprosjekter
| 1982-1986: | Alternative skoler prosjektet. | |
| 1983-1986: | Prosjekt "Skoleutvikling" i Hordaland. | |
| 1993-1998: | Prosjekt "Universitetet i Bergen som utdanningsinstitusjon (UNIBUT). | |
| 1993-1999: | Prosjekt "Oppvekstnettverk" en oppfølgingsstudie om risiko, kompetanse og oppvekst hos barn og unge, Norges Forskningsråd, Kultur og samfunn. | |
| 1993-1998: | Nordisk prosjekt "Oppvekstnettverk", Nordisk Ministerråd. | |
| 1998-2002: | Uvikling av behandlingsfaglig kompetanse i arbeidet med alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge", Psykologisk Institutt, Barne- og familiedepartementet. | |
| 2000-2007: | Evaluering av Multisystemisk Terapi (MST) i Norge. | |
| 2000-2007: | Evaluering av Parent Management Training i Norge. | |
| 2007-2017: | Positiv atferd og støttende læringsmiljø i skolen (PALS) | |
| 2005->: | Barns sosiale utvikling - et longitudinelt prosjekt om barns utvikling av sosial kompetanse og problematferd. |
Skoleprogram bedrer klassemiljøet
Den første av flere effektartikler fra den store PALS-undersøkelsen er nå publisert – og viser positiv innvirkning på problematferd, klassemiljø og inkludering i skolen.
Publisert: 20.08.2015 16:00 Astri Vannebo; Oppdatert: 01.06.2016 14:07 Astri Vannebo
Dette er den første studien i verden der en ser på hele modellen under ett. PALS står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen.
Artikkelen bygger på informasjon fra mer enn 1 200 lærere og 7 600 elever, som ble fulgt gjennom fire skoleår i 28 PALS-skoler og 20 kontrollskoler. Også andre ansatte ved skolen, deriblant SFO-ansatte, svarte på spørreskjemaene. Analysene viste signifikante positive effekter på både omfanget av problematferd i skolen og på læringsmiljøet i klasserommet. Analysene viste også at andel elever som ble segregert på grunn av problematferd ble redusert i PALS-skolene, men økte over tid i sammenlikningsskolene.
Hvor gode resultater skolene oppnådde, hadde sammenheng med hvor godt PALS ble implementert over tid.
Tre nivåer
PALS har tre ulike nivåer for intervensjoner. Noen tiltak rettes mot alle elever og ansatte, og er m.a.o. universelle. Andre gjelder for elever med tegn til begynnende atferds- og mestringsproblemer. Disse intervensjonene er på selektert nivå. Det tredje nivået gjelder elever i høy risiko for utvikling av alvorlige og vedvarende atferdsproblemer (indikert nivå).
Studien er utført i regi av Atferdssenteret. Artikkelen er skrevet av Mari-Anne Sørlie og Terje Ogden, og publisert i International Journal of School & Educational Psychology. Dette er den første som ser på de samlede effektene av intervensjonene på alle de tre nivåene i modellen, og er også den første effektstudien utført i Europa.
Både små og store atferdsproblemer
Atferdsproblematikk i skolen omfatter alt fra lettere atferdsproblemer til regelbrudd, trusler og mobbing. I dette bildet finner vi også redusert læring og dårlige skoleresultater. Atferdsproblemer har følgelig lenge vært et anliggende for norske lærere og skoleledere, som har sett etter strategier som kan hindre problematferd og fremme positiv atferd.
En løfterik modell bygger på skoleomfattende positiv atferds- og læringsstøtte, kalt SWPBS i USA og PALS i Norge. Atferdssenterets medarbeidere Anne Arnesen og Wilhelm Meek- Hansen har tilpasset SWPBS til norske forhold.
Inkluderende undervisning
I Norge er det bred politisk enighet om en inkluderende skole, og at plassering i spesialskoler eller spesialgrupper bør begrenses eller unngås. I praksis har det vist seg vanskelig å inkludere elever med en høy grad av atferdsproblemer. I årene 2007–2011 fikk hele 5 000 elever undervisning utenfor klasserommet, altså i segregerte settinger.
Med sikte på å få til mer tilpasset undervisning og å redusere nivået av problematisk elevatferd, ble SWPBS-modellen i 2002 tilpasset norske forhold og utprøvd ved fire skoler. Et begrenset forsøk i disse skolene viste så lovende resultater (Sørlie & Ogden, 2007; Ogden, Sørlie, & Hagen, 2007) at en fortsatte med implementering. I dag er PALS implementert ved 215 norske skoler.
Teoretisk forankring
PALS-modellen bygger på velkjente teorier om læring (Patterson, 1982; Bronfenbrenner, 1979) og atferd (Greer, 2002).
Et nøkkelelement er at elevenes sosiale atferd direkte påvirkes av hvordan lærere, og andre voksenpersoner ved skolen, opptrer, hvordan de uttrykker positive forventninger, hvordan de lærer bort og hvordan de støtter og verdsetter sosiale ferdigheter.
PALS-modellen vektlegger ulike former for positive atferdsstøtte bl.a. ros og oppmuntring av prososial atferd.
Viktig å følge opplegget
Helt vesentlig for å lykkes, er at skolene implementerer modellen i tråd med utviklernes beskrivelser. Kjernekomponentene er beskrevet i en håndbok, samtidig som skolene står fritt i å tilpasse dem til den lokale konteksten ved den enkelte skole. Hver PALS-skole gjennomgår årlig en selvmålingsprosedyre, som bidrar til beslutninger om hvilke intervensjoner som bør prioriteres på ulike nivåer (universelt, selektert og indikert).
Høy implementeringskvalitet har gjentakende vist seg å predikere positive resultater.
Forskningen fram til nå
Det meste av den foreliggende forskningen på SWPBS er amerikansk og har vektlagt de universelle sidene ved modellen. Gjennomgående har funnene vært positive, med redusert problematferd i skolen, økt prososial atferd og følelsesregulering – og forbedret skolemiljø, både hva angår positive lærer–elev-forhold, forholdene elevene imellom og økt trygghet i skolen.
Forskningen til nå har også vært begrenset hva angår effekter av intervensjoner på de to andre tiltaksnivåene, separat eller i kombinasjon med hverandre. Enkelte småskalastudier har imidlertid vist lovende utfall av intervensjoner på både selektert og indikert nivå.
Implementeringsstudier
Tidligere studier har – som den norske – gjennomgående vist at høy implementeringskvalitet – altså at skolene virkelig følger modellen trofast – predikerer positive resultater. Videre har det vist seg at høy implementeringskvalitet også gir gevinster i form av økt mestringsfølelse hos lærere og reduksjon av «utbrenthet».
Konklusjoner
I tråd med tidligere forskning, viste den norske studien at PALS-modellen er effektiv når det gjelder å forebygge og redusere nivået av mer og mindre alvorlig problematferd i skolen og i å fremme kvalitativt bedre læringsbetingelser i klassen.
PALS synes også å bidra til en mer inkluderende skole.
PALS virker – også i kortversjon
En forenklet modell – PALS Komprimert – kan bidra til redusert problematferd i skolen og til et mer proaktivt skolepersonale. En ny effektartikkel er nå publisert i «World Journal of Educational Research».
Publisert: 20.10.2015 13:52 Astri Vannebo; Oppdatert: 01.06.2016 13:52 Astri Vannebo
Kortversjonen av PALS – også kalt Forebygging av problematferd i skolen-intervensjonen eller PALS Komprimert – er tenkt som et mulig lavterskeltilbud til skolene, i form av en mindre omfattende og mindre ressurskrevende versjon av PALS-modellen (positiv atferd, støttende samhandling og læringsmiljø i skolen).
Atferdssenteret har testet ut denne kortversjonen ved sytten skoler i fire kommuner, og resultatene er blitt målt opp mot en kontrollgruppe på tjue skoler, som drev «praksis-som-vanlig».
Studien viser at også PALS Komprimert kan bidra til redusert problematferd og mer proaktiv og positiv lærerpraksis – i hvert fall på kort sikt. Langtidseffektene vet en ennå for lite om.
Kort om kortversjonen
Alle skolene som var involvert i utprøvingen, deltok på et tretti timers kurs utviklet ved Atferdssenteret. Hele personalgruppen, inkludert rektor og SFO-ansatte, deltok på kurset, som ble kjørt lokalt, over fire fulle dager, to på høsten og to på våren.
Nøkkelelementene i PALS Komprimert er:
- En skoleomfattende og universell tilnærming, basert på evidensbasert praksis.
- Valg av 3-5 positivt formulerte fellesregler.
- En systematisk positiv forsterkning av prososial atferd.
- Systematiske korrigeringer og milde konsekvenser ved problematferd og regelbrudd.
- Tydelige beskjeder.
- Etablering av et effektivt, praktisk gjennomførbart og skoleinternt støttesystem for forebygging og håndtering av problematferd blant elevene.
I motsetning til i PALS-modellen, fikk kortversjonsskolene ingen veiledning eller oppfølging i etterkant av kurset. De fikk dessuten kun opplæring i tiltak rettet mot hele elevmassen. Særskilt opplæring i tiltak rettet mot risikoelever inngikk ikke i kurset.
Størst effekt på uro og bråk
Analyser av spørreundersøkelser blant skolestaben – ca. seks måneder før, ved oppstart og fire måneder etter – tilsier følgende:
- Signifikant positive effekter både på mindre alvorlig problematferd, som uro og bråk: altså det det er mest av i skolehverdagen, og på mer alvorlige former for problematferd som stjeling, hærverk, vold og liknende.
- Størst effekt på problematferd som skjer på skolens fellesområder. Mindre effekt på problematferd som skjer i klasserommene.
- En positiv effekt på lærerens daglig praksis, med økt bruk av positive og støttende strategier.
- En betydelig økning i stabens kollektive mestringsopplevelse.
- De beste resultatene fant en ved små og mellomstore skoler, med under tre hundre elever.
- Det var også større utbytte ved de skolene som gjennomførte med høy implementeringskvalitet, og som altså gikk inn sterkt og ordentlig, ved skoler med høy deltakelse på alle kursdagene og ved skoler med en relativt høy andel ansatte uten utdanning.
- Framstår som lovende
Forsker Mari-Anne Sørlie, som har vært hovedansvarlig for evalueringen, oppsummerer:
- PALS Komprimert framstår som en praktisk gjennomførbar og lovende måte å forebygge og dempe omfanget av problematferd på i skolen, sier hun – og tilføyer at denne kortversjonen synes å egne seg godt som en «basistilnærming». Gjennom denne kan den enkelte skole få en mer omforent praksis, med felles holdninger og strategier for å forebygge atferdsproblemer.
- Det å øremerke fire dager til å fremme mer positiv og effektiv lærerpraksis er noe alle skoler praktisk kan få til, sier Sørli, som vil understreke at for noen skoler synes ikke PALS Komprimert å være tilstrekkelig.
- Det kan gjelde større skoler og skoler som sliter med et stabilt høyt omfang av problematferd blant elevene. For slike skoler og for skoler hvor «timingen» ikke er riktig, kan PALS Komprimert fungere som et springbrett til mer omfattende og skreddersydde intervensjoner hvor skolene får ekstern støtte og oppfølging i implementeringsprosessen, som de altså gjør i PALS-modellen.
Den gode mestringsfølelsen
Vi vet at mange elever har utbytte av skolemodellen PALS. Men også skolens personale gir positive tilbakemeldinger, blant annet om økt mestringsopplevelse i skolehverdagen.
Publisert: 25.04.2016 14:06 Astri Vannebo; Oppdatert: 14.06.2016 09:31 Astri Vannebo
Det finnes ganske lite forskning på lærernes utbytte av PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Men den tredje resultatartikkelen fra PALS-studien, publisert i Sage Open, har vektlagt nettopp det.
Studien tar for seg hvordan skolen håndterer problematferd, samt individuell og kollektiv mestringsfølelse hos lærere og andre ansatte.
Spørreskjema gjennom fire år
Ansatte og elever, fra fjerde til sjuende klasse, ved tjue PALS-skoler og like mange sammenlikningsskoler fylte årlig ut et spørreskjema. Resultatene viste økt bruk av positive undervisningsstrategier som ros og oppmuntring, samt en tydelig økning av de ansattes kollektive og individuelle mestringsopplevelse ved PALS-skolene sammenliknet med de andre skolene.
Elevenes vurderinger var riktignok ikke like positive som de voksnes rapporteringer, noe som også drøftes i artikkelen.
Et gjennomgående problem
– En viktig delforklaring ligger nok i den måten vi har målt elevenes opplevelse av lærernes praksis på, sier Mari-Anne Sørlie, førsteforfatter og forsker ved Atferdssenteret.
– Å spørre ti–tolvåringer om hvor ofte de har fått ros av lærer den siste måneden, om det er én, fire, ti eller tjue ganger, er problematisk. Enten husker de ikke så godt, eller så er de kanskje ikke så opptatt av antallet, men mer av den følelsen de får når de får ros. En annen forklaring kan ligge i at lærerne faktisk overrapporterer eller overvurderer hvor ofte de roser. Dette er noe som ikke kan utelukkes, og noe som ikke bare gjelder lærere ved PALS-skoler, men også ved andre skoler, sier Sørlie.
Hun forteller at den type «feil» er noe som går igjen i en rekke undersøkelser hvor lærere og elever er involvert. Det er ikke rimelig å tro at lærere og elever har den samme oppfatningen. Undersøkelser som stiller samme spørsmål til lærere og elever, vil alltid få sprikende svar.
– Så hvordan bøte på det?
– Gjennom å velge en metode med deltakende observasjon. Det ville være det aller beste. Og det hadde vært kjempefint om andre forskere kunne ta opp den hansken.
Hva sier tidligere forskning?
Tidligere studier har vist at det er en sammenheng mellom læreres atferd og mestringsopplevelse på den ene siden og elevenes læring og oppførsel på den andre (f. eks. Oliver, Wehby & Reschly, 2011; Sørlie & Torsheim, 2011). Lite problematferd, god klasseledelse og et positivt skolemiljø fører til at lærerne har det bedre og mestrer bedre, noe som bidrar til at elevene lærer bedre, både skolefaglig og sosialt.
En kan også snu på det (Brouwers & Tomic, 2000): Lærere som strever med å holde ro og orden i klassen, rapporterer ofte om et høyt stressnivå og lav mestring.
Nøkkelprioriteringer innenfor PALS
I en fagartikkel omtales PALS som «en lovende tilnærming i arbeidet med å hindre og mestre uønsket elevatferd» (Sprague & Walker, 2005), og følgende prioriteringer framheves:
- Å fremme mestringsfølelsen blant de ansatte
- Å etablere mer systematiske og skoleomfattende (kollektive) tilnærminger
- Å utvikle et mer inkluderende og støttende læringsmiljø
PALS i Norge
Siden 2002 er PALS blitt tatt i bruk ved mer enn to hundre skoler, noe som tilsvarer sju og en halv prosent av skolene i Norge.
Å implementere PALS er et både langsiktig og krevende prosjekt, og vedlikehold av lærernes motivasjon og lojalitet til modellen er helt vesentlig for at både store og små skal ha et positivt utbytte.
Forsker Mari-Anne Sørlie synes at nettopp det at en her retter oppmerksomheten mot lærerne gjør denne studien spesiell.
– Det er vel og bra å være opptatt av elevenes ve og vel, men at også lærerne, som har denne utrolig viktige og utrolig kompliserte jobben, kan få det bedre er en fin ting. Og ikke bare at én og én kan få det bedre, men at de også kollektivt kan få en økt mestringsfølelse. Her er det to saker som gjelder: Både det at lærerne vil kunne holde ut i jobben – og ikke forsvinner ut av skolen – men også det at de får gitt best mulig undervisning til elevene.
Sørlie, M-A., Ogden, T., & Olseth, A. R. (2016). Examining Teacher Outcomes of the School-Wide Positive Behavior Support Model in Norway: Perceived Efficacy and Behavior Management. Sage Open April–June 2016, 1–13. DOI: 10.1177/2158244016651914.
Å lære sinnekontroll.
Sosial ferdighetgstrening er en kortvarig individuelt rettet intervensjon, med åtte til ti møter med barnet. Treningen skal fremme sosiale ferdigheter hos barn i alderen 3-12 år som er i barnehage, skole og/eller SFO, og som allerede har utviklet eller er i risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.
Intervensjonen bygger på sentrale prinsipper i PMTO og programmet Stop Now and Plan (SNAP), som er en kognitiv atferdsterapeutisk metode utviklet ved Child Developmental Institute i Toronto, Canada. Sosial ferdighetstrening går over ca. åtte-ti uker, der en trener barn i problemløsningsferdigheter og sinnekontroll, samt anvender noen kjernekomponenter i PMTO i det direkte arbeidet med barna. Målet med studien var å undersøke effekten av Sosial ferdighetstrening når den ble gitt alene.
Målepunktene var helt i starten, ved avslutning og seks måneder etter avslutning av tiltaket. Rundt to hundre barn i alderen tre til tolv år deltok i studien. Barna ble tilfeldig fordelt: Halvparten fikk Sosial ferdighetstrening og halvparten utgjorde kontrollgruppen, som ikke fikk noe tilbud utover den hjelpen de ble tilbudt som en del av vanlig praksis. Resultatene viste positive endringer både blant barna som mottok Sosial ferdighetstrening og blant de som var i kontrollgruppen. Når man sammenliknet de to gruppene fant man bare forskjell på ett av de ti utfallsmålene, og det var på foreldrerapporterte atferdsvansker rett etter tiltaket.
Funnene fra denne studien tyder på at Sosial ferdighetstrening har begrenset effekt når det gis alene. Opprinnelig var intervensjonen utviklet som et supplement til de andre modulene i TIBIR. Framtidig forskning bør undersøke om Sosial ferdighetstrening gir positive tilleggseffekter når det gis sammen med én eller flere av de andre TIBIR-modulene, som f.eks. foreldrerådgivning eller PMTO-foreldregruppe.
PMTO virker også for barn med ADHD
Barn som har både atferdsproblemer og en ADHD-diagnose er i høyrisiko for seinere i livet å få en antisosial og kriminell løpebane. Disse barna kan by på heftige utfordringer for foreldrene, som lett kan komme til å svare med en straffende og lite positiv væremåte.
En studie ved Atferdssenteret viser at også familier med ADHD-barn kan ha utbytte av PMTO-behandling
PMTO er en forkortelse for Parent Management Training - Oregon. Mer om PMTO - samt enkle foreldretips - finnes på hjemmesiden pmto.no.
Studien omfatter 256 familier som mottok PMTO-behandling, hvorav 97 av familiene - 38 prosent - hadde barn som også hadde en ADHD-diagnose.
Barna som deltok i studien hadde en tilnærmet lik sosial bakgrunn, mens ADHD-barna hadde større problemer enn resten ved behandlingsstart.
En PMTO-behandling innebærer ukentlige møter mellom PMTO-terapeuten og foreldrene - barnet kan også tidvis delta - samt en telefonsamtale mellom møtene. Målet er at foreldrene skal få fremmet sine foreldreferdigheter gjennom å lære seg funksjonelle strategier, som oppmuntring, ros - og grensesetting.
Et behandlingsforløp kan romme mellom tjue og femti møter mellom terapeut og foreldre.
Atferdsendring målt med foreldre- og lærervurderinger viste ingen forskjeller mellom gruppene, bortsett fra at barna med ADHD - ifølge foreldrenes rapportering - skåret lavere på sosial kompetanse enn de andre barna.
Til tross for likt utbytte av behandlingen, så en at barna med ADHD fortsatt hadde større oppmerksomhetsproblemer både hjemme og på skolen.
Resultatene tyder videre på at i familier hvor barnet har ADHD, kan tilleggsbelastninger som lav inntekt og depresjon hos mor, føre til at PMTO ikke virker like godt.
Kort foreldrerådgivning gir god effekt på atferdsvansker.
Tydelige grenser bidrar til å dempe atferdsproblemer hos barn. Men like viktig er det å gi positiv støtte. En fagartikkel i Prevention Science viser at barn med atferdsvansker får god hjelp gjennom kort foreldrerådgivning. Resultatene viser at familier som fikk TIBIR-rådgivning viste mer positive og effektive foreldreferdigheter, mens barna økte sin sosiale kompetanse og reduserte sin problematferd.
TIBIR-rådgivning er et kortvarig lavterskeltilbud, på cirka fem timer, til familier med barn i alderen tre til tolv år. TIBIR-rådgivning bygger på behandlingsmodellen PMTO (Parent Management Training Oregon). Metoden bidrar til å redusere barns problematferd ved å hjelpe foreldre i å ta i bruk virksomme foreldreverktøy, som å gi gode beskjeder og å sette tydelige grenser. I denne studien ble TIBIR-rådgivning utført av yrkesgrupper som helsesøstre eller av ansatte i barnevernet og i barnehager.
Studien omfattet i alt 216 familier med barn i alderen tre til tolv år. Disse barna hadde vist problematferd hjemme, i barnehagen eller på skolen. Familiene som deltok kom fra hele landet og hadde kontaktet ulike hjelpeinstanser i det kommunale tjenestenivået. Familiene ble tilfeldig fordelt til TIBIR-rådgivning eller vanlig praksis. Vanlig praksis kan eksempelvis være ulike typer rådgivning av helsesøstre. Både foreldre og lærere rapporterte om barnas atferd og sosiale kompetanse.
Resultatene viste positive effekter på 9 av i alt 12 resultatmål. Særlig økte TIBIR-rådgivningen den positive foreldreatferden og reduserte for streng disiplinbruk. Alt i alt tyder studien på at TIBIR-rådgivning er et virksomt tilbud for familier med barn som har, eller er i ferd med å utvikle, atferdsvansker.
Kjøbli, J., & Ogden, T. (2012). A randomized effectiveness trial of Brief Parent Training in primary care settings. Prevention Science, 13(6), 616-626.
Foreldretrening i grupper virker.
Gruppebasert foreldretrening bidrar til å øke barns sosiale kompetanse og redusere problematferd. Dette viser en studie bygget på Parent Management Training - Oregon-modellen. Studien er utført ved Atferdssenteret og publisert i Behaviour Research and Therapy. I denne studien av gruppebasert foreldretrening deltok foreldre med barn som hadde ulik grad av atferdsvansker.
Gruppebasert foreldretrening gjør at flere familier kan få et behandlingstilbud. PMTO-behandling, som vanligvis gis til enkeltfamilier, tilpasses da til en gruppesetting. Det gruppebaserte tiltaket består av tolv ukentlige samlinger på to og en halv time. På foreldrenes timeplan står ferdigheter som oppmuntring, positiv involvering, grensesetting, tilsyn og problemløsning. Fra tidligere foreligger det en randomisert studie på effekten av individuell PMTO i Norge (Ogden & Hagen, 2008). Nå har Atferdssenteret altså gjennomført en tilsvarende evaluering av gruppebasert PMTO. Dermed får vi mer kunnskap om hvorvidt barns atferd - i hjemmet, i barnehagen og på skolen - endrer seg som følge av gruppebasert PMTO, og om eventuelle endringer vedvarer over tid.
I denne gruppebaserte studien fulgte man 137 familier med barn i alderen 3-12 år (36.5 % jenter). Familiene ble rekruttert gjennom det ordinære tjenesteapparatet for barn og familier. Mellom fire og tretten foreldre deltok i hver foreldregruppe, og totalt var elleve grupper med i studien. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at gruppebasert PMTO kan være et godt supplement til det mer etablerte PMTO-tilbudet, som gis til enkeltfamilier. På denne måten kan flere familier som har behov for det, få effektiv hjelp. Funnene viste at gruppebasert PMTO hadde gode effekter både på foreldrenes bruk av effektive foreldreferdigheter og på barnas problematferd og sosiale kompetanse.
Kjøbli, J., Hukkelberg, S., & Ogden, T. (2013). A randomized trial of group parent training: reducing child conduct problems in real-world settings. Behaviour Research and Therapy. 51(3), 113-121.
MST og PMTO - ti år etter
Som en del av en nasjonal satsning ble MST og PMTO i 1999 introdusert i alle norske helseregioner, for å avhjelpe atferdsproblemer hos barn og ungdom. Hvor god har implementeringen vært?
I en artikkel i Implementation Science ser en forskergruppe ved Atferdssenteret på nettopp dette i en tverrsnittstudie, hvor terapeuter, veiledere og ledere ble spurt om rekruttering, trening, opplæring og veiledning. MST - Multisystemisk terapi - og PMTO - Parent Management Training - Oregon er to av flere behandlingsprogrammer som Atferdssenteret har utviklet for norske forhold.Målet for undersøkelsen var å teste et nytt standardisert implementeringsmål (Measures Of Implementation Components Questionnaire) basert på en intervjuguide av Fixsen, Panzano, Naoom og Blase (2008). Målsettingen med studien var å analysere kvaliteten av kartleggingsinstrumentet og å sammenlikne implementeringsprofilen for MST og PMTO ut fra svarene de fikk.
Studien baserer seg på telefonintervjuer med 218 deltakere, som alle er utførere av de to nevnte behandlingsprogrammene for barn og unge med atferdsproblemer: PMTO (for barn mellom tre og tolv år) og MST (for ungdom mellom tolv og atten år). Deltakerne i studien fikk først tilsendt en elektronisk versjon av spørreskjemaet og ble deretter intervjuet over telefon. Faktoranalyser av de åtte delskalaene (rekruttering, opplæring, veiledning, evaluering av praksis, databasert beslutningsstøtte, administrasjon, ledelse og systemintervensjoner) viste at en kunne skille skalaene fra hverandre, og en faktoranalyse av delskalaene viste én individuell klinisk kompetansefaktor og én organisasjons- og systemnivåfaktor.
De eldste terapeutene med lengst erfaring på arbeidssteder og med flest kolleger, ga de mest negative vurderingene av implementeringsprosessen. Terapeuter som hadde flere kolleger som arbeidet med det samme programmet som dem selv, ga mer positive vurderinger enn de som arbeidet alene. Gjennomgående ga veilederne mer positive vurderinger enn lederne, som igjen ga mer positive vurderinger enn terapeutene. Bortsett fra opplæringskomponenten, som ble vurdert like positivt i begge programmene, hadde MST og PMTO forskjellige implementeringsprofiler.
MST-terapeutene ga mer positive vurderinger av sju av implementeringskomponentene, mens PMTO fikk bedre vurderinger på ledelseskomponenten. Den positive profilen for MST kan henge sammen med en godt utviklet implementeringsstrategi som en integrert del av programmet. Det var videre en moderat positiv sammenheng mellom terapeutenes vurderinger av implementeringen og hvor godt integrert de mente programmet var i egen organisasjon, hvor mye tid de hadde til å arbeide med programmet og hvor mange familier som hadde fullført behandlingen de siste seks månedene.
Ogden, T., Bjørnebekk, G., Kjøbli, J., Patras, J., Christiansen, T., Taraldsen, K., & Tollefsen, N. (2012). Measurement of implementation components ten years after a nationwide introduction of empirically supported programs - a pilot study. Implementation Science 7:49 (DOI:10.1186/1748-5908-7-49).
Lojalitet er viktigst
Lojalitet mot behandlingsopplegget har større betydning enn forholdet mellom familie og terapeut i PMTO-behandling. I en publisert studie fra Atferdssenteret i det anerkjente tidsskriftet Journal of Consulting and Clinical Psychology, ble betydningen av lojalitet til behandlingsopplegget og forholdet mellom familie og terapeut undersøkt i sammenheng med Parent Management Training - Oregon-modellen (PMTO).
Unikt ved denne studien var at programfaktorer og fellesfaktorer ble sammenliknet i statistiske modeller i forbindelse med utfall av Parent Management Training - Oregon-modellen (PMTO). Studien fulgte 331 norske foreldre med barn i alderen 4-12 år, hvor familiene ble rekruttert gjennom ordinære prosedyrer i det norske hjelpeapparatet for barn med atferdsproblemer. Formålet i PMTO er å redusere negativ atferd og forsterke positiv atferd hos utsatte barn.
Det første som ble undersøkt, var hvordan programfaktorer og fellesfaktorer utviklet seg i løpet av behandlingsperioden. Hukkelberg og Ogden fant at begge faktorer var stabile over tid, det vil si at de forandret seg lite i behandlingsforløpet. Videre fant en at programfaktorer og fellesfaktorer i liten grad var påvirket av hverandre. Graden av lojalitet mot behandlingsopplegget hadde ikke betydning for forholdet mellom terapeut og familie i PMTO-behandlingen. Det andre som ble undersøkt, var hvordan programfaktorer og fellesfaktorer påvirket utfallet av PMTO, i form av reduksjon av barns atferdsproblemer. Et viktig poeng var den relative betydningen av de to faktorene. Studien viste at hvis terapeuten var lojal mot behandlingsopplegget, reduserte dette barnets atferdsproblemer. Et mer uventet funn var at forholdet mellom terapeut og familie i mindre grad var relatert til endring i barns problematferd.
Denne studien viser altså at lojalitet mot behandlingsopplegget fører til reduksjon av barns atferdsproblemer. Resultatene framhever følgelig betydningen av å være lojal mot behandlingsopplegget i PMTO. Fellesfaktorer, i form av forholdet mellom terapeut og foreldre, så ikke ut til å ha like stor betydning for utfallet i PMTO-behandlingen. Resultatene i studien tyder på at programfaktorer har større relativ innvirkning på utfallet i PMTO enn fellesfaktorer. Selv om programfaktorer og fellesfaktorer er teoretisk nærliggende begreper, kan de ses på som to uavhengige faktorer som hver for seg forklarer ulike momenter i behandlingsprosessen.
Hukkelberg, S. & Ogden, T. (2013). Working alliance and treatment fidelity as predictors of externalizing problem behaviors in parent management training. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 81(6), 1010?1020.
Vellykket innføring av tiltak mot atferdsvansker
Norge er i dag den eneste nasjonen med et landsdekkende tilbud om påvist virksomme behandlingsmetoder for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Dette har gitt grunnlag for effektstudier av Parent Management Training Orgegon (PMTO) og Multisystemisk terapi (MST), samt undersøkelser knyttet til implementering av programmene i stor skala.
Terje Ogden, Kristine Amlund Hagen, Elisabeth Askeland og Bernadette Christensen har skrevet en artikkel i Research on Social Work Practice om implementering og studier av behandlingsmetodene i Norge. I artikkelen oppsummeres noen av de viktigste implementeringsstrategiene, utfordringene og resultatene etter åtte års erfaring med Parent Management Training - The Oregon Modell (PMTO) og Multisystemisk Terapi (MST). Innledningsvis beskrives en begrepsmodell, der blant annet problembevissthet, vilje til endring og lojalitet mot behandlingsopplegget anses som avgjørende for et optimalt behandlingsutfall.
Den nasjonale implementeringsstrategien beskrives som en kombinasjon av "top-down"- (sentralt gitte føringer) og en "bottom-up"-tilnærming (opplevd endringsbehov i praksisfeltet) etterfulgt av effektorientert forskning. Utfordringene ved å implementere evidensbaserte (forskningsstøttede) programmer på bred basis ble ansett som for store, kompliserte og ressurskrevende for lokale og fylkeskommunale instanser. Det ble derfor opprettet et nasjonalt senter for implementering, kvalitetssikring og forskning (Atferdssenteret). Etableringen av senteret framheves som en av de viktigste suksessfaktorene i dette arbeidet. En annen avgjørende faktor har vært et nært, forpliktende samarbeid med og mellom de lokale hjelpeinstansene. Også kontinuerlig opplæring og veiledning av fagfolk i nettverk for å sikre optimalt utbytte for målgruppen har vært viktig. Langsiktig satsning og finansiering har vært nødvendige forutsetninger for at Norge har lykkes med sin innsats.
Ogden, T., Hagen, K. A., Askeland, E. og Christensen, B. (2009). Implementing and Evaluating Evidence-Based Treatments of Conduct Problems in Children and Youth in Norway. Research on Social Work Practice, 19, 582-591.
Artikkelen er tilgjengelig herfra: http://rsw.sagepub.com/cgi/content/abstract/19/5/582/.
Forskningsstøttet praksis: Erfaringer fra Norge
I en artikkel beskriver forfatterne erfaringene fra Atferdssenterets arbeid med de to forskningsbaserte tiltakene PALS og PMTO. Norge har, som eneste land i verden, implementert og evaluert disse tiltakene på et nasjonalt nivå.
Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) og Parent management training - Oregon modellen (PMTO) er begge tiltak som skal redusere problematferd og fremme sosial kompetanse gjennom henholdsvis skole og hjem. PALS er et eksempel på et tiltak hvor både forebyggende og behandlende innsatser kombineres.
Erfaringene med disse metodene tyder på at:
- Forebyggende og behandlende tiltak i skolen kan og bør kombineres.
- Implementering på nasjonalt nivå er avgjørende for spredning av metodene.
- En nasjonal implementeringsstrategi (top-down) er nyttig for å vedlikeholde kvaliteten på tjenestene over tid.
- Det er viktig å samarbeide med både utøvere av metodene og deres arbeidssteder/institusjoner for å sikre lokal forankring (bottom-up).
- Det er mulig å tilpasse og overføre forskningsstøttete tiltak utarbeidet i USA til norske forhold. I perioden fra 1999 og frem til i dag har Atferdssenteret stått bak implementering og evaluering av forskningsstøttete tiltak i barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien samt i skolen. Forskningsresultater viser at metodene har lovende effekter i norsk sammenheng og at kvaliteten på gjennomføringen av metoden er viktig.
Ogden, T. & Sørlie, M-A.. (2009). Implementing and evaluating empirically based family and school programmes for children with conduct problems in Norway. Journal of Emotional Education, 1, 99-107
Artikkelen er tilgjengelig fra http://www.enseceurope.org/journal/. ISSN 2073-7629
Utvikling av evidensbasert praksis
I dag vet vi mer om hvilke metoder som virker for utsatte barn og unge enn om hvordan vi skal få metodene til å nå ut til de som trenger dem. I denne artikkelen beskriver forfatterne den historiske utviklingen av evidensbaserte metoder. Her viser de hvordan forskningens fokus har beveget seg fra enkelt individer via eksperimentelle gruppestudier til systematiske oversikter som sammenfatter resultater fra mange studier.
Det eksisterer mange ulike aktører som identifiserer og setter standarder for hvilke krav man skal stille til forskningsstøttede metoder. Noen av disse aktørene understreker at det er nødvendig å utvikle gode oppfølgingssystemer. Det er to grunner til denne oppfordringen: Den ene er at slike systemer kan fange opp om effekter av intervensjoner minsker over tid. Den andre grunnen er viktigheten av å se på nytten av metoder på befolkningsnivå. Redusert forekomst i befolkningen er det endelige målet på om intervensjoner virker. I denne artikkelen blir Norge løftet frem som en modell på hvordan evidensbaserte metoder, som PMTO, MST og PALS, kan bli implementert i stor skala og på landsbasis.
Biglan, A. & Ogden, T. (2008). The evolution of evidence-based practices. European Journal of Behavioral Analysis, 9, 81-95.
Jenter har nytte av MST
Mange studier har vist at atferdsvansker er mest utbredt blant gutter og av den grunn har de fleste behandlingsmetoder rettet seg mot dem. Med bakgrunn i dette undersøkte forskere ved Atferdssenteret om det var viktige forskjeller mellom gutters og jenters atferd før og etter Multisystemisk terapi (MST). Funnene tyder på at MST er fleksibel og robust nok til å redusere atferdsvansker hos gutter og jenter i like stor grad.
I denne studien deltok 117 ungdommer (41 jenter) med atferdsvansker, deres familier og lærere. Deltakerne besvarte spørsmål om ungdommenes atferd før og etter MST. I hovedsak var det flere likheter enn forskjeller mellom kjønnene. Jentene i studien var likevel hyppigere henvist for atferd som å rømme hjemmefra, skulk fra skolen og bruk av narkotika, mens guttene oftere ble henvist på grunn av lovbrudd og vold i hjemmet. Ved endt behandling var guttenes og jentenes problemer redusert i nokså lik grad, og på noen problemområder viste jentene større forbedring enn guttene. Resultatene er lovende og kan tyde på at jenter har minst like stor nytte av MST som gutter. Dette kan knyttes til at terapien skreddersys til hver enkelt families behov.
Ogden, T. & Amlund Hagen, K. (2009). What works for whom? Gender differences in intake characteristics and treatment benefit of Multisystemic Therapy. Journal of Adolescence.
Artikkelen kan kjøpes her: http://dx.doi.org/10.1016/j.adolescence.2009.06.006.
Problematferd i skolen lar seg redusere
PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) er et skoleomfattende tiltak som har som mål å redusere atferdsproblemer og å øke sosial og skolefaglig kompetanse hos barneskoleelever. Tiltaket er basert på prinsippet om at barns atferd er et resultat av både bakgrunn, egenskaper og omgivelser. Med PALS blir skolepersonalet selv utøvere av tiltaket etter systematisk opplæring.
Programmet ble prøvd ut i fire barneskoler på Østlandet og fire naboskoler utgjorde en sammenligningsgruppe. Totalt 735 elever i 3.-5. klasse og 82 lærere og annen personale besvarte spørreskjemaer ved program start og igjen drøyt 1½ år senere. Problematferd målt ved lærerrapporter ble redusert i programskolene, men ikke i sammenligningsskolene. Endringen gjaldt både antall tilfeller av problematferd i skolemiljøet og i klasserommet, og antallet elever med utfordrende atferd per klasse.
Forventningene hos personalet om å kunne påvirke elevenes atferd ble endret positivt i PALS skolene i løpet av de to årene. Den økte forventningen om å mestre utfordringene i skolehverdagen viste seg videre å være knyttet til reduksjon av problematferd både i klasserom og på skolens fellesområde. Et interessant funn i studien er at innvandrerelevers sosiale kompetanse var betraktelig hevet i PALS skolene, sammenlignet med i sammenligningsskolene. Klasseromsklimaet ble beskrevet som mer negativt i begge gruppene etter to år, men den negative endringen var mindre i PALS skolene. Skoler som gjennomførte programmet bedre viste bedre resultater.
Metoden har tidligere blitt prøvd ut i USA med gode resultater og den norske studien viser dermed også at kunnskapsbaserte skoletiltak utformet i andre land lar seg overføre og tilpasse til norske skoler. Se referanse (Sørlie & Ogden, 2007). Studien er en forundersøkelse. Selv om resultatene er lovende, må man ta forbehold om at de deltagende skolene ikke ble tilfeldig utvalgt/fordelt. I forskning som nå pågår vil virkningen av enkeltkomponentene undersøkes nærmere.
Sørlie, M-A. & Ogden, T. (2007). Immediate outcomes of PALS. A school-wide multi-level program targeting behavior problems in elementary schools. Scandinavian Journal of Educational Research,7, 471-491
Artikkelen kan kjøpes her: http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a783011536?words=ogden&hash=3880376786
Skolemodellen PALS styrker minoritetselevers skolefaglige og sosiale kompetanse
Resultatene fra en ny norsk studie viser at skolemodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling) styrker både sosial og skolefaglig kompetanse hos minoritetsspråklige elever. Blant elever i skoler der PALS-modellen er tatt i bruk var det en generell økning i sosial kompetanse, men økningen var størst for elever med norsk som andrespråk. Disse elevene hadde også et utbytte av PALS i form av økte skolefaglige ferdigheter.
Sosial kompetanse er viktig både i å forhindre utvikling av atferdsproblemer og for å motvirke emosjonelle lidelser som angst og depresjon. Elever med minoritetsbakgrunn kan ha vansker med å tilpasse seg skolehverdagen, og kan derfor være i risiko for å utvikle problematferd. En bakgrunn for dette kan være at disse elevene har problemer med å forstå språk, regler og normer i skolehverdagen.
Det overordnede målet i PALS modellen er å redusere problematferd og å fremme sosial kompetanse i skolen. I PALS fokuserer man spesielt på grensesetting og oppmuntring av positiv atferd. Et viktig prinsipp i PALS modellen er at man skal vise barna hva som menes med positiv atferd gjennom bruk av konkrete eksempler og rollespill. Dette ser ut til å ha hatt positiv innvirkning på minoritetsspråklige elevers sosiale kompetanse.
Studien bygger på resultater fra åtte skoler, hvorav fire implementerte PALS. Av totalt 735 elever som deltok i undersøkelsen, hadde 49 elever norsk som andrespråk. Atferdssenteret gjennomfører i disse dager en ny studie hvor utvalget er 63 skoler. Dette vil gi mulighet for å teste om resultatene vil gjenta seg i et større utvalg og hvilke faktorer som er avgjørende for å oppnå et slikt resultat.
Referanse: Ogden, T., Sørlie, M-A. & Amlund Hagen, K. (2007). Building strength through enhancing social competence in immigrant students in primary school. A pilot study, Emotional and Behavioural Difficulties, 12(2), 105-117.
Artikkelen kan kjøpes her: http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a778812108~db=all~order=page.
MST - kortvarig hjelpetiltak med langvarige effekter
Multisystemisk terapi (MST) er et familie- og nærmiljøbasert tiltak for ungdom (12 - 17 år) med alvorlige atferdsproblemer. MST har i løpet av de siste 10-årene blitt innført i Norge og er nå tilgjengelig i alle landets fylker .
Tiltaket, som har en varighet på 4 - 6 måneder, har tidligere blitt evaluert med gode resultater i USA. Kort- og langtidseffektene har også blitt evaluert i en norsk studie.
I den norske studien ble effektene av MST versus ordinære hjelpetiltak undersøkt blant 100 ungdommer (63 gutter og 37 jenter) henvist til hjelpeapparatet p.g.a. alvorlig antisosial atferd som vold, rusmisbruk og kriminalitet. Ungdommene ble tilfeldig fordelt i de to gruppene og sammenlignet før og etter behandling (såkalt RTC). 75 av ungdommene ble i tilegg fulgt opp to år etter inntak. Data ble samlet inn fra foreldre, lærere og ungdommene selv.
Resultatene viste at MST er et mer virkningsfullt hjelpetilbud enn andre barnevernstiltak (f. eks. fosterhjem, støttekontakt, akuttplassering på institusjon), både på kort og lengre sikt. MST bidro til mindre antisosial atferd hos ungdommene , men MST var også effektiv når det gjaldt innagerende problemer som depresjon og angst. MST-ungdommene fikk også bedre sosiale ferdigheter og ble sjeldnere plassert utenfor hjemmet enn ungdommene som mottok ordinære hjelpetiltak. MST framsto gjennomgående som et virkningsfullt tiltak både for jenter og gutter. MST-behandlingen resulterte i at flere ungdommer ble boende hjemme (enn i kontrollgruppen) og effekten av MST på bosituasjonen var aller best for gutter og eldre ungdommer. Foreldrene i MST-gruppen var dessuten mer fornøyde med den hjelpen og støtten de hadde fått.
Studien viste for øvrig at tiltaksutbyttet varierte etter grad av behandlingsintegritet. Det vil si at effektene var størst der terapeutene mest lojalt fulgte behandlingsprogrammets prinsipper og teoretiske forutsetninger. Jo større avvik, dess mindre utbytte.
Forskningsresultatene er publisert i to artikler:
Ogden, T. & Halliday-Boykins, C. (2004). Multisystemic treatment of antisocial adolescents in Norway: Replication of clinical outcomes outside of the US. Child and Adolescent Mental Health, 9, 77-83.
Artikkelen kan kjøpes her: http://www3.interscience.wiley.com/journal/118814762/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0.
Ogden, T., & Amlund Hagen, K. (2006). Multisystemic treatment of serious behaviour problems in youth: Sustainability of effectiveness two years after intake. Child and Adolescent Mental Health, 3, 142-149.
Artikkelen kan kjøpes her: http://www3.interscience.wiley.com/journal/118634271/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0.
PMTO effektiv mot atferdsproblemer
Parent Management Training - Oregonmodellen (PMTO) er en effektiv og virksom behandlingsmetode for familier i Norge som har barn med alvorlige atferdsproblemer. Det viser en nylig publisert studie. Foreldre som fikk PMTO rapporterte om mindre utagerende atferd hos sine barn sammenlignet med dem som mottok annen type behandling. Barnas lærere rapporterte samtidig om økt sosial kompetanse. PMTO synes å være særlig effektivt for barn under 8 år.
Studien omfattet 112 barn henvist til hjelpeapparatet for atferdsproblemer (80 % gutter, 20 % jenter) hvorav 59 familier fikk PMTO og 53 fikk ordinære tjenester (tilfeldig fordelt). Barna var i alderen fire til 12 år (gjennomsnittlig 8,4 år). Data ble innhentet før og etter behandling via spørreskjema til foreldre og lærere og en videofilmet samspillsobservasjon.
Hensikten med studien var å sammenligne utbyttet av PMTO-behandling versus annen type behandling i arbeidet med å redusere atferdsproblemer. Gjennom PMTO får foreldre hjelp til å endre negative samhandlingsmønstre i familien ved å trene på ulike foreldreferdigheter.
Resultatene viser at foreldrene som fikk PMTO utviklet bedre ferdigheter i grensesetting enn de som fikk ordinær behandling, og at barnas samarbeidsferdigheter derigjennom endret seg til det bedre. Barna i PMTO-familiene ble også vurdert å være mer sosialt kompetente av lærerne sammenlignet med de som fikk ordinær behandling. PMTO-foreldrene var også mest fornøyde med behandlingen.
Behandlingstilbudet til barn med atferdsproblemer er generelt godt i Norge sammenlignet med mange andre land. Resultatene støtter imidlertid viktigheten av å jobbe med atferdsproblemer gjennom foreldre. For å kunne videreutvikle PMTO og si noe om hvorfor og hvordan metoden virker, er det nødvendig at klinikere og forskere samarbeider for å identifisere viktige endringsmekanismer. Det er samtidig viktig å undersøke hvorfor ikke alle har nytte av PMTO og hvordan metoden kan tilpasses større barn.
Referanse: Ogden, T. & Amlund-Hagen, K. (2008). Treatment Effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology 2008 (4), 607-621.
Artikkelen kan kjøpes her: http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=buy.optionToBuy&id=2008-09736-007&CFID=3005261&CFTOKEN=22013848.
Sosial kompetanse beskytter mot atferdsproblemer
Hvor sosialt kompetente elever er på begynnelsen av ungdomsskolen påvirker hvor atferdsvanskelige de er to år senere, viser en norsk undersøkelse om ungdoms sosiale fungering.
Sosial fungering handler om ungdommens sosiale kompetanse (evne til å samarbeide med og omgås andre mennesker) og atferdsproblemer (norm- og regelbrudd som stjeling, mobbing og banning o.l.).Undersøkelsen viser at ungdommens sosiale kompetanse var stabil over tid. De som hadde høyest sosial kompetanse som 13-åringer var også de mest kompetente som 15-åringer. I tillegg var de mindre tilbøyelige til å utvikle alvorlige problematferd i løpet av ungdomsskolen.
Jentene fremsto som gruppe mer sosialt kompetente enn guttene, og de hadde mindre atferdsproblemer både ved 13- og 15-års alder. Det sosiale kompetansenivået økte imidlertid hos begge kjønn over tid .
Gjennom å bedre den sosiale ferdighetsopplæringen i skolen kan man styrke elevenes sosiale utvikling og forebygge atferdsproblemer. For noen elever bør dette kombineres med tiltak som direkte retter seg mot atferdsproblemer (eks. anti-mobbeprogram). Funnene bygger på informasjon fra 391 elever, deres foreldre, lærere og medelever, innhentet da elevene gikk i 8. og 10. klasse.
Referanse: Sørlie, M-A., Amlund Hagen, K. & Ogden, T. (2008). Social Competence and Antisocial Behavior: Continuity and Distinctiveness Across Early Adolescence, Journal of Research on Adolescence, 18 (1), 121-144.
