Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Ny i 2009.
Alle elever bør få oppleve å lykkes i skolen, men fremdeles er det mange som ser tilbake på en skolegang preget av nederlag, utrygghet, motgang og avvisning. En inkluderende skole forutsetter at alle elever får en følelse av å høre til, at de blir sett og hørt og at de får være med på å utforme sitt eget læringsmiljø. Videre bør alle elever få muligheter til å lykkes i skolen, - også de vanskelige. En inkluderende skole kan ikke satse på skille ut de vanskelige elevene, men må kunne mestre utfordringene der de oppstår og på en slik måte at det ikke i urimelig grad gå går ut over de andre.
Elever bør få vokse opp der de hører hjemme og gå på skolen de naturlig hører til. Norm og regelbrudd er sammen med manglende arbeidsro et betydelig problem i skolen, enten det skyldes at omfanget tiltar, eller at toleransen for slik atferd har blitt lavere. Situasjonen skaper stress og frustrasjon og setter skolen i et dårlig lys. Det er også viktig å kunne skape en rimelig grad av arbeidsro i undervisningen slik at lærere kan undervise og at elevene kan få arbeide i fred. Skolens bidrag består i å skape en trygt og forutsigbart miljø som har en rimelig grad av tilsyn og struktur. Det forutsetter lærere som kan lede undervisning og læringsaktiviteter, som kjenner sine elever og som vet når og hvordan de skal reagere i vanskelige situasjoner. Skoleomfattende regler, rutiner og normer som formidles og håndheves av et godt samkjørt personale, er også en forutsetning.
Derfor er det viktig med kollektive tiltak og kollektiv kompetanse som kan suppleres med omfattende og intensive tiltak når det er nødvendig. Verken kvantitativt eller kvalitativt er tiltakene tilpasset utfordringene som skolen står overfor. Ressursmangel er en av forklaringene, - kompetansemangel en annen. Alle lærere møter vanskelige elever og blir stilt overfor utfordrende atferd. Derfor må de være rustet til å møte slike utfordringer, og de må ha et velfungerende støtteapparat. Den inkluderende skolen må ha både generell kompetanse og spesialistkompetanse i arbeidet med å tilrettelegge gode læringsbetingelser for alle sine elever.
Skolen trenger kompetente lærere, men også kompetansen som andre yrkesgrupper kan tilføre som sosialfaglig, pedagogisk eller psykologisk kompetanse. Elevene på sin side trenger både skolefaglig og sosial kompetanse for å lykkes, - en verktøykasse for mestring av elevrollen. Sosial læring har imidlertid lenge vært forsømt i skolen. Hvis elever skal kunne regulere sin atferd og ta ansvar for læringsmiljøet må de ha nødvendige ferdigheter og god støtte fra de ansatte. Kompetanseperspektivet er derfor gjennomgående i denne boka, enten det dreier seg om elevers sosiale- og skolefaglige kompetanse, læreres pedagogiske lederkompetanse eller foreldres oppdragelseskompetanse. Det er et paradoks at skolen som selv er en utdanningsinstitusjon i så liten grad bygger sin virksomhet på forskning og kunnskap.
Praksisutviklingen har ikke holdt tritt med kunnskapsutviklingen på dette området. Det finnes i dag langt mer kunnskap om hvordan en skal forebygge og håndtere problematferd i skolen enn det vi har fått skoler og lærere til å ta i bruk. Denne boka illustrerer hvor mangfoldig og komplisert skolehverdagen er både for ansatte og elever. Men den viser også hvilke muligheter som finnes for å utvikle sosialt kompetente elever og å forebygge problematferd. Det er kostbart og krevende å gjøre inkluderende skoler til trygge og støttende læringsmiljøer. Det stiller krav til organisasjon og ledelse, til samarbeid og lagånd i skolen. Viktige stikkord er fleksibilitet og mangfold slik at skolen kan tilpasse sitt miljø og sine tilbud til elever med sterkt varierende forutsetninger og funksjonsnivå.
- Fra forordet til Sosial kompetanse og problematferd i skolen.